Finne En Jobb

Toppnæringer med mest lønnsstagnasjon

Finansielle verktøy

••• Apoorva Patel / DigitalVision Vector / Getty Images

Hva er lønnsstagnasjon og hvordan påvirker det inntekten din? Det kan være overraskende å høre at lønningene har vokst svært lite den siste tiden, til tross for nyhetshistorier om et blomstrende aksjemarked, lav arbeidsledighet og økt økonomisk vekst. Deregulering og skattelettelser for bedrifter og enkeltpersoner godskrives for å stimulere bedriftsvekst og ansettelse.

Prangende nyhetshistorier etter kunngjøringen av skattekuttplanen, refererte selskaper som AT&T, Comcast, Home Depot, Southwest, American Airlines, Traveler og Walmart som alle deler ut bonuser til ansatte. Disse overskriftene malte et bilde av dramatisk økende kompensasjon.

Hva er lønnsstagnasjon?

Data om lønnsøkninger viser en annen skråstilling enn kompensasjonstrender. Lønnsstagnasjon oppstår når det ikke er en vedvarende økning i lønningene i reelle termer, selv når økonomien gjør det bra basert på andre økonomiske mål.

Data fra ulike undersøkelser indikerer en svært beskjeden inntektsvekst, og noen kilder viser faktisk en nedgang (eller i beste fall ingen økning) i lønningene når inflasjonen tas med i ligningen. Mål for reallønnsøkning viser at de siste 15 årene har mange arbeidstakere – spesielt lav- og mellominntektstakere – fått liten eller ingen kjøpekraft etter inflasjon.

Årsaker til lønnsstagnasjon

Det er liten enighet blant eksperter om årsakene til lønnsstagnasjon:

  • Noen økonomer mener at økende helsekostnader har begrenset arbeidsgiveres mulighet til å øke lønningene.
  • De nedgang i produksjonen , økning i automatisering , og overgangen til lavere lønnstjenestejobber er også nevnt som faktorer.
  • Den reduserte innflytelsen av fagforeninger har påvirket arbeidernes evne til å presse arbeidsgivere til høyere lønn.
  • Noen eksperter peker på det relativt lave utdanningsnivået i USA sammenlignet med andre industriland.
  • Globalisering og outsourcing har gjort det mulig for arbeidsgivere å identifisere billigere kilder til arbeidskraft utenfor landet.
  • Fremveksten av 'gig-økonomien' og tilgjengeligheten av billigere frilansarbeid antas også av noen å undertrykke lønningene.

Lønnsstagnasjon basert på inntektsnivå

De Pew Research Center bruker data fra U.S. Bureau of Labor Statistics å komme med argumentet om at ansattes lønn har stagnert de siste 40 årene. Dataene deres indikerer at median vanlige ukentlige inntekter steg fra $232 i første kvartal 1979 til $879 i andre kvartal 2018. I reelle, inflasjonsjusterte termer, hadde de samme $232 i 1979 tilsvarende kjøpekraft til $840 i dagens dollar , som betyr at det har vært svært liten faktisk økning i inntektene.

Pew rapporterer at de fleste lønnsgevinster har gått til de høyest inntektene. Siden 2000 har vanlige ukelønninger steget 3 prosent (i reelle termer, før inflasjon) blant arbeidere i de laveste 10 prosentene av inntektsfordelingen og 4,3 prosent blant de laveste 25 prosentene av lønnstakerne. Blant arbeidere i de øverste 10 prosentene av fordelingen har reallønnen økt med 15,7 prosent til $2 112 i uken – nesten fem ganger den vanlige ukentlige inntekten til den nederste tiendedelen ($426).

Mer inntekt, mindre kjøpekraft

PayScale , en leder innen presise on-demand skykompensasjonsdata og programvare for bedrifter og enkeltpersoner, har også utviklet en indeks som sporer reallønnsvekst og stagnasjon. Det avdekker et enda mer negativt bilde av lønnsveksten. PayScale rapporterer at siden 2006 har lønningene økt med 12,9 prosent totalt i USA, men når du tar med inflasjonen, har 'reallønningene' faktisk falt med 9,3 prosent.

Med andre ord, inntekten for en typisk arbeider i dag kjøper dem mindre enn den gjorde i 2006. PayScale reallønnsindeksen inkorporerer forbrukerprisindeksen (CPI) i PayScale-indeksen (som sporer nominelle lønninger) og ser på kjøpekraften til lønninger for heltidsansatte i privat industri i USA. Indeksdataene for tredje kvartal 2018 indikerte at reallønningene hadde faktisk falt med 1,8 prosent siden tredje kvartal 2017. PayScale-dataene viste igjen at arbeiderne opplevde den laveste lønnsveksten.

Bransjetrender i lønnsstagnasjon

PayScale-indeksen rangerer år-over-år lønnsveksten i 15 bransjer per tredje kvartal 2018. Veksten varierer fra 1,7 prosent i eiendomssektoren i den høye enden, til -1,7 prosent for transport/lager i den lave enden. Bransjer med en kompleks tjenesteorientering og relativt lav påvirkning fra globaliseringen har opparbeidet seg de høyeste lønnsgevinstene. Disse bransjene inkluderer teknologi, ingeniørvitenskap/vitenskap og finans/forsikring. Sektorer som produksjon, transport og helsevesen (hvor arbeidere har redusert innflytelse) har hatt en tendens til å ligge etter.

Den fullstendige rangeringen av lønnsvekststall fra år til år er som følger:

  • Eiendom 1,7 %
  • Teknologi 1,6 %
  • Ingeniørfag/vitenskap 1,5 %
  • Finans/forsikring 1,2 %
  • Detaljhandel/kundeservice 1,2 %
  • ideelle organisasjoner 1,1 %
  • Byråer og konsulenter 0,9 %
  • Utdanning 0,4 %
  • Bygg -0,2 %
  • Helsevesen -0,2 %
  • Kunst/underholdning/rekreasjon -0,2 %
  • Energi og verktøy -0,4 %
  • Overnatting og mattjenester -0,4 %
  • Produksjon -0,7 %
  • Transport/lager -1,0 %

Yrkestrender for lønnsstagnasjon

PayScale-indeksen for yrker sporer 19 stillingskategorier og fant at veksten varierte fra 3,5 prosent i markedsførings- og reklamefeltet til -3,8 prosent i transportyrker. Yrker med høye kunnskaps- og ferdighetskrav som regnskap/finans, informasjonsteknologi og vitenskap hadde en tendens til å klare seg bedre enn områder der arbeidere lettere kunne erstattes, og som nå er mindre sannsynlig å ha fagforeningsinnflytelse. Felt som transport, produksjon, installasjon/vedlikehold/reparasjon og matservering viste lønnsnedgang.

Den fullstendige rangeringen av tall for yrkeslønnsvekst fra år til år er som følger:

  • Markedsføring og annonsering 3,5 %
  • Regnskap og finans 1,8 %
  • Sosialtjeneste 1,6 %
  • Informasjonsteknologi 1,3 %
  • Vitenskap og bioteknologi 1,2 %
  • Kunst og design 1,1 %
  • Media og publisering 1,1 %
  • Menneskelige ressurser 1,0 %
  • Detaljhandel 1,0 %
  • Arkitektur og ingeniørfag 0,9 %
  • Administrativ og geistlig 0,7 %
  • Lovlig 0,4 %
  • Salg -0,4 %
  • Bygg -0,5 %
  • Helsepersonell/teknisk helsevesen -0,8 %
  • Matservering -0,9 %
  • Installasjon/vedlikehold/reparasjon -1,6 %
  • Produksjon og produksjon -3,1 %
  • Transport -3,8 %