Regjeringskarrierer

Hva et byråd er og hva det gjør

To personer på et podium, en snakker i en mikrofon

••• Rich Legg / E+ / Getty Images

Et byråd er en gruppe behørig valgte tjenestemenn som fungerer som det lovgivende organet i en by. Rådsmedlemmer - også kjent som et byråd eller rådmann - har i oppgave å representere interessene til sine velgere. I tillegg til å foreslå, vedta og ratifisere lover og forordninger, administrerer byråd budsjetter og undersøker bybyråer når det er nødvendig.

Hvordan rådsmedlemmer velges

Selv om kravene til service kan variere fra by til by, har de fleste storbyområder grunnleggende krav til alder, statsborgerskap og bolig, og representasjon er underlagt tidsbegrensninger, som også varierer fra en jurisdiksjon til en annen.

Rådsmedlemmer kan velges i enkeltmedlemsdistrikter eller i det store og hele, eller i en kombinasjon av de to. Når rådsmedlemmer velges fra enkeltmedlemsdistrikter, er byen delt inn geografisk slik at innbyggerne kan stemme i bare ett distrikt. Dette systemet bidrar til å sikre at problemene og problemene som er spesifikke for en del av byen blir gjort oppmerksom på hele rådet.

Alle innbyggere kan stemme for hvert bystyremedlemsløp når rådsmedlemmer velges for øvrig. Dette systemet kan føre til at deler av byen blir ignorert av bystyret. Når valgdeltakelsen er lav, er det lett for velstående, velstående borgere å bli valgt i store løp.

Når byer bruker begge metodene, velges noen medlemmer fra et distrikt, og andre velges stort sett. Under denne metoden er det vanligvis flere enkeltmedlemsdistriktsseter enn store seter. Noen byer plasserer terminbegrensninger på bystyremedlemmer. Når et rådsmedlem har sittet maksimalt antall år eller perioder, er rådsmedlemmet forbudt å stille til byrådsplass i neste valgsyklus.

Hvordan byrådsmedlemmer samhandler med ordføreren

Hvordan et byråd samhandler med en høyere avhenger av byens styreform. I råd-leder-systemet er ordføreren det første blant likeverdige medlem av bystyret. Avhengig av byens charter, kan ordføreren velges av innbyggerne eller velges blant sittende rådsmedlemmer. I sterk major system, er ordføreren administrerende direktør for bystyret. Råd vedtar lover og retningslinjer som ordføreren utfører. Noen ordførere har vetorett over rådsvedtak.Ordførerens innflytelse overstiger ofte ordførerens offisielle fullmakter.

Hvordan byrådsmedlemmer lovfester

Generelt følger de fleste byråd en lignende prosess for å utvikle og vedta lovverk. Ballen ruller med rådskomitémøter der rådsmedlemmer snakker om lovforslaget, som etterfølges av et møte med ordføreren for å bestemme hvilke lovforslag som skal legges fram til behandling.

Deretter avholder rådet møter som er åpne for velgere, som får anledning til å veie inn, hvoretter rådet avgjør hvilke lovforslag som ender opp med å bli godkjent og hvilke som blir forkastet.

Etter at rådet har godkjent det foreslåtte lovforslaget, blir lovforslagene deretter presentert for ordføreren som gjennomgår dem og deretter signerer eller nedlegger veto mot lovinitiativene. Hvis rådet er uenig i ordførerens vedtak, har de muligheten til å overstyre vetoretten. Når den er godkjent av alle, publiserer kontoristen lovgivningen, og lovene eller forordningene trer i kraft.